Literacy

Bildekilde: https://britannicalearn.com/blog/

what-do-you-mean-information-literacy/

Et enkelt ord, men som inneholder så mye. For hva er egentlig literacy? Handler det om å kunne lese? Skrive? Prate? Ja, det er helt rett. Det handler om alle de begrepene, og mer. Med et raskt Googlesøk på "Hva er  literacy" finner man ut at Wikipedia foreslår for deg at ordet du søker på også kan beskrives som lesekyndighet. "Lesekyndighet er evnen til å kunne lese og skrive. I noe utvidet forstand kan man også ta med evnen til å forstå et språk ved lytting og å tale språket.".

Jeg har den siste tiden lest en del om literacy, og om jeg selv skal definere begrepet vil jeg si at det handler om språkkommunikasjon. Det å kunne bruke språk til å samtale med andre, til å gjøre deg forstått og å forstå. Det å kunne forstå samfunnet og den verden vi lever i, ved å tolke språket som blir brukt i ulike kontekster. "Når vi lærer, bruker vi språket som et verktøy for å gi struktur til en aktivitet, for å løse problemer og for å utvikle oss videre". (Fjørtoft, 2014, s. 72).
Det å drive med lese- og skriveopplæring er en utrolig spennende jobb. Det handler om så mye mer enn bare å lese og å skrive. I kunnskapsløftet er det heiset opp fem grunnleggende ferdigheter som gjelder i alle fag; lesing, skriving, regning, digitale og muntlige ferdigheter. Det vil si at man driver med lese- og skriveopplæring også i andre fag enn norsk. Jeg underviser også i samfunnsfag og i dette faget møter vi på tekster av ulike slag, men som elevene må lære seg å kunne lese, forstå og å tolke innholdet i. Som for eksempel kart, klimatabeller eller statistikk. For at ungdommene skal kunne lese en avisartikkel om klimautfordringene må han/hun også kunne forstå innholdet i tabeller, kunne lese av hva det betyr og deretter tolke resultatene.
På min leting etter hva literacy er og hvordan man kan bruke dette kom jeg over nettsiden til skolevesenet i Alberta i Canada, og jeg lot meg begeistre. Her er dem tydelig beviste på hva literacy er, hva det er for dem og hvordan man bruker det i alle fag. "Alberta Education defines literacy as the ability, confidence and willingness to engage with language to acquire, construct and communicate meaning in all aspects of daily living. Language is explained as a socially and culturally constructed system of communication."
Det fikk meg til å tenke over min praksis og hvordan vi, eller jeg jobber med literacy. For målet er vel at vi som lærere skal veilede elevene til hvordan man skal forstå språk, tekst og kommunikasjon i ulike kontekster?
Som relativt ny norsklærer suger jeg til meg alt av tips og triks, nyheter og  gammelt nytt. Jeg ble fortalt et sted at det er viktig å la elevene få skrive, skrive uten at man blir vurdert. Akkurat som man driver med trening på håndballbanen, må man drive med trening på skrivebanen. Selv om alt elevene skriver og gjør frem til eksamen er trening, er det noe helt annet for den 13-åringen å skrive når han/hun vet at det ikke skal vurderes. Etter at vi har gjennomgått hvordan man skildrer, skriver en innledning in medias res eller indirekte tale, har det dermed ført til at vi ofte har små skrivestunder. Det kan være gitte oppgaver med et klart mål, eller mer frihet som i tankeskriving. Elevene gir selv uttrykk for at dette liker dem godt. På slutten av en slik økt ønsker dem gjerne å lese tekstene sine høyt i klasserommet. Ved å lytte til andres tekster, ved å kunne stille spørsmål og undre seg over hva som skjer og hvorfor, kan man gi elevene det Fjørtoft skriver om i boken Norskdidaktikk, nemlig tekstuell literacy. "Med tekstuell literacy mener Blau kunnskaper og erfaringer med tekstbaserte resonnementer. Når vi skal lese må vi vite hvordan vi skaper mening av innholdet i teksten, forstå hvilket omfang denne meningen kan ha, og vurdere eller utfordre hva dette vil si. Elever erverver slik kompetanse gjennom dirkete instruksjon i litterært språk og litterær analyse, gjennom teoretisk forankrede diskusjoner med andre, gjennom å modellere for klassen hvordan vi snakker om litterære tekster, og gjennom spørsmål vi stiller til elevene når de leser: Hva skjer her? Hva er den litterære personens motiv for denne handlingen? Hvordan kan du begrunne det du hevder? Hvordan ville vi reagert på slik oppførsel?".(Fjørtoft, 2014, s. 206) 

På 8.trinn har vi nå jobbet en periode med fortelling som sjanger. 

Bildekilde: www.flickr.com

Før dem har fått kaste seg ut i det å skrive en fortelling har vi trent mye. Som en modelltekst har vi brukt En ganske alminnelig flue av middels størrelse av Knut Hamsun. Denne fortellingen er stappet full av fornøyelige virkemidler, og elevene har diskutert om forholdet flue-menneske og sammenlignet det med andre type intense hat-kjærlighetsforhold. I tillegg er det tankereferat, skildringer og frempek, for å nevne noe. Ved at elevene først leste denne teksten og i gjennom hele perioden brukte denne som en modell for å se på hvordan man kan bruke ulike virkemidler, hadde alle den samme forutsetningen. Med det vil vi forhåpentligvis kunne utjevne det sosiokulturelle teorier om literacy viser. Det at barn fra middelklassefamilier gjerne vil være fortrolige med tekst fra de første leveårene, og de vil ha blitt eksponert for et bredt repertoar av ord og uttrykk, setningsformer og tanker i oppvekstmiljøet. (Fjørtoft, 2014, s. 78) Det skal derfor ikke spille noen rolle hvor du vokser opp eller hvem du vokser opp sammen med, elevene skal kunne delta på lik linje i samtalene om Hamsun og fluen. Jeg måtte tenke meg om noen ganger da en av elevene spurte meg om han kunne få ha med et bilde i fortellingen, og jeg umiddelbart svarte nei. For hvorfor ikke? På skolen vår har alle elevene hver sin pc, og det var helt naturlig for han at han skulle gå inn på nettet for å finne et bilde som kunne illustrere noe i fortellingen hans. Dette handler selvsagt om digital literacy, og at han som er 13 år er vant til at det er bilder med i alle tekstene han møter. Han selv ønsker å ha bilder med i teksten sin og har kompetansen til å få det til. (Iversen og Otnes, 2018, s. 94). Etter en kort tur i tenkeboksen ombestemte jeg meg, og sa at han så klart fikk ha med et bilde i fortellingen sin.

Jeg har lært mye de siste ukene, og tar det med meg inn i hverdagen min som mamma, lærer og bare Cathrine. Til slutt vil jeg lime inn et avsnitt fra Alberta education sin nettside og be dere om å merke dere den siste setningen..

"Literacy development occurs not only in school but in every aspect of daily life. We interact with others when we have a conversation. We read maps, advertisements, newspapers, recipes, manuals and websites. We analyze and interpret vast amount of media information. We write poems, songs, reports, blogs, and emails. Literacy opens the door to the world."