Hurra for en digital skolehverdag!

Jeg er så heldig som jobber på Hvaler ungdomsskole. Denne lille ungdomsskolen ute i havgapet med ca 150 elever er en skole i tiden, i den digitale tiden. Som jeg skrev i presentasjonsinnlegget på bloggen er vi en heldigital skole. Alle elevene har en egen pc og vi bruker OneNote som kladdebøker i fagene. Hva er OneNote? På Microsoft sine nettsider kan man lese følgende "OneNote er din digitale notatblokk som du kan bruke til å ta vare på og organisere alt i livet ditt, på tvers av flere enheter. Skrible ned ideene dine, hold oversikt over forelesnings- og møtenotater, klipp ut fra nettet, eller lag en gjøremålsliste. Du kan til og med tegne og skissere ideene dine. " I videoen under kan dere se et intervju av en kollega, Fabian, og meg selv som forteller om OneNote klassenotatbok i praksis.  

Altså har alle fagene på skolen hver sin OneNote klassenotatbok som er delt med alle elevene på trinnet og lærerne. I denne klassenotatboka har vi fire hovedområder; bare for lærere, innholdsbiblioteket, samarbeidsområdet og elevens eget område. Under fanen bare for lærere skriver vi inn planleggingen av undervisningen, alt av vurdering, IOPer (som selvsagt er passordbeskyttet) og fagplan. Dette område er det kun lærerne som har tilgang til. I innholdsbiblioteket ligger fagsidene i faget og faner for studieteknikk, sjangere, kildekritikk, begreper osv. Alt vi mener er nyttig at elevene har tilgang til. I denne fanene har elevene kun leserrettigheter. I samarbeidsområdet kan elevene både lese og skrive, og dette blir brukt mye under samarbeidsoppgaver eller ved deling av faglig innhold elevene i mellom. På elevens eget område har de sine fagnotater og arbeider i faget.
La oss si at vi skal ha om leserinnlegg i norsktimene. Da vil jeg lage en fagside for to uker av gangen. På denne fagsiden legger jeg ut de overordnede kompetansemålene, læringsmåla for perioden og vurderingskriteriene. Jeg legger læringsarbeidet for uka, med lenker til nyttige sider, noen modelltekster og kanskje en videosnutt. I tillegg legger jeg ut under fanen sjangere, en oppskrift på hvordan skrive leserinnlegg og sjangerkjennetegn. Alt dette har elevene tilgjengelig når de måtte ønske, og kan i tillegg ha en slik bank som de kan bruke på eksamen.

Det som er min favoritt ved å bruke OneNote slik vi gjør, er når vi jobber med en tekst. Da kan elevene sitte på hver sin pult å skrive, jeg kan klikke meg inn på deres område å lese teksten og samtidig kunne gi en underveisvurdering i boka til elevene. Her kan jeg markere eller vise hva som er bra og hva som bør jobbes mer med. Det er helt uvurderlig å se ansiktene til disse ungdommene når de ser at jeg kommenterer i teksten de skriver. De kikker raskt opp og smiler!
Når det gjelder samarbeidsområde åpner dette opp for mange nye muligheter, men selvsagt også ulemper. Her gjelder det derfor å ha klare regler for bruk. Våre elever må signere på en dataavtale der de forplikter seg til å følge skolens regler og oppførsel på nett. Hvis dette misbrukes vil det få konsekvenser. En stor fordel er det å kunne samarbeide om et prosjekt eller tekst. Som det at elevene gir hverandre en vennevurdering/makkersjekk når de har arbeidet med noe, og vil vite hva andre synes. Min erfaring er den samme som Marianne Hagelia skriver i boken Digital studieteknikk "Flere studier viser at samskriving har en positiv effekt, både for motivasjon og for skriveutviklingen. Når vi skriver sammen, blir arbeidet for mange mer lystbetont. I et gruppearbeid der det benyttes samskriving, må alle bidra, det blir svært synlig om noen ikke bidrar. Dette er et læringsarbeid hvor alle kan lære mye. Ikke minst må vi lære både å motta og å gi konstruktiv kritikk." (Hagelia 2017, s. 112)
I innholdsbiblioteket vil elevene etter hvert få en stor bank av ulike sjangere, med kjennetegn og modelltekster. Dette er en side de alltid har tilgjengelig og vil kunne bruke ved behov, også i andre fag enn norsk. For det å skrive en god rapport i naturfag eller en logg i kunst og håndverk er også sjangre som må læres, øves på og jobbes med. Da vil elevene ha en "oppskrift" tilgjengelig i norskboken sin. Dette med modelltekster er viktig, og blir muligens viktigere i en verden som er så visuell og tilgjengelig. For vi ønsker vel at de skal bruke gode modelltekster, akkurat som vi ønsker å være gode rollemodeller? "Den systematiske bruken av modelltekster gjør at elevene får møte autentiske eksempler på tekster, og der de får anledning til å se hvordan sjangerens ulike funksjoner, strukturelementer og konvensjoner kan realiseres på forskjellig vis", (Fjørtoft 2014, s. 170)
Elevene ved vår skole får karakterer kun ved halvårsvurderingen i januar og juni, utenom dette får de vurderinger uten karakteryttrykk på vurderingsarbeidene de gjør. (Hvis du vil vite mer om den prosessen kan du se et foredrag av tidligere rektor ved Hvaler ungdomsskole Svein Syversen her.)Når vi vurderer bruker vi metoden "to stjerner og et ønske", som du kan lese om i boka Norskdidaktikk. "Denne oppgaven har blitt mye brukt som egenvurdering i Skottland og brukes også av norske lærere" (Fjørtoft 2015, s. 269). Det vil si at vi fokuserer på to ting eleven har fått til bra, og en ting som han/hun skal øve på/jobbe mer med. I norskfaget har jeg brukt Screencastify for å gi de tilbakemelding på arbeidet. Her vil de se sin egen tekst og et lite bilde av meg som filmer meg selv mens jeg snakker. Da vil eleven se hvor i teksten jeg markere og forklarer, og jeg kan vise til helt tydelige eksempler i teksten. For at slike tilbakemeldinger og vurderinger skal ha en hensikt er det jo viktig å sette av tid, tid til å lytte til hva som blir sagt og ikke minst kunne jobbe med de tilbakemeldingene man får. Det å kunne lytte og se på tilbakemeldingen, for deretter å finne frem igjen teksten han/hun skrev og bruke tilbakemeldingene til å forbedre teksten.

Det tredje digitale verktøyet jeg vil trekke frem som jeg bruker er nettutgaven av læreboka vi bruker, nemlig Fabel. Her finner man mye ekstrastoff til det som står i papirutgaven. "Oppsummert kan me seie at Fabel er solid på fagområdet multimodale tekstar, både når det gjeld å leggje til rette for produksjon, refleksjon og resepsjon. Dessutan gjer den utstrekte bruken av Lokus og Internett dette til eit langt meir enn ei "e-bok", med moglegheitene og utfordringane det fører med seg". (Rogne og Waage, 2018, s. 134). Her kan for eksempel elevene se en instruksjonsfilm om hvordan man lager en PowerPoint-presentasjon, og en enkel og tydelig forklaring med steg - for - steg. Inne på nettsiden finner man også fortellingsmaskinen som hjelper deg å komme i gang med å skrive. Som dere kan se av bildene(som jeg har tatt skjermutklipp av) har vi på venstresiden fortellingsmaskinen før du har trykket på den, og på høyresiden har jeg trykket frem hvem, hva, hvor og når. 

Det er klart at det finnes ulemper ved digitale verktøy og at det kan by på utfordringer i klasserommet. Elevene våre har tilgang til pc og internett til enhver tid og de kan søke seg frem til det meste. De kan la seg friste til å spille på pc-en eller søke rundt på Youtube i stedet for å gjøre det de skal. Som lærer må man velge ut hva man vil bruke, og det å lære seg verktøyet godt. På den måten vil du være den som kan det best, og elevene kan ikke bruke det imot deg. Jeg kan i hvert fall huske hvordan jeg rev meg i håret og kjedet meg når en lærer sto foran oss å skulle forklare noe du kunne mye bedre, eller at han/hun ikke fikk det til. Elevene må også vite når de får bruke de ulike verktøyene, ha kompetansen til å bruke det og en tydelig oppgave. I denne oppgaven skulle jeg reflektere rundt fordeler og ulemper ved digitale verktøy i norskfaget, og jeg må innrømme at jeg ikke finner så mange ulemper. Jeg koser meg med den digitale skolehverdagen og liker hva den har å by på. Og, selvsagt kan jeg bli irritert og oppgitt over mobilbruk i timer eller annet, men stort sett er det da verken mobilen eller det digitale verktøyet sitt sin feil. Det er min - det er jeg som ikke har god nok klasseledelse eller dørgende kjedelig undervisning..